Ordliste > f > feilplassere
har feilplassert
Verb i perfektum partisipp.
De har feilplassert dokumentene, og nå er de forsvunnet.
Hun har feilplassert nøklene sine.
Verb
Grunnform: feilplassere
- feilplasseres (presens)
- feilplasserer (presens)
- feilplasserte (preteritum)
- har feilplassert (perfektum)
- feilplassere (infinitiv)
- Feilplassere refererer til handlingen av å bli plassert på et feil sted eller i en feil situasjon. Dette kan skje i ulike kontekster, for eksempel når noe eller noen ikke befinner seg der de selvfølgelig burde være.
Jeg feilplasserte mobilen min.
De har feilplassert dokumentene, og nå er de forsvunnet.
Det er viktig å ikke feilplassere noe.
Hun feilplasserer ofte sine eiendeler.
Hun har feilplassert nøklene sine.
Jeg prøvde å feilplassere bildet, men det fungerte ikke.
Noen ganger feilplasseres ting.
Vi feilplasserte nøklene, og nå kan vi ikke finne dem.
